På overskrifta høyrest dette ganske negativt lada ut, og det er det pinadø og. Det heile byrja på mange måtar måndag. Eg hadde lenge vorte hissa av dei andre til å reisa til Firenze for å sjå dei handskrivne dokumenta eg set om i masteroppgåva mi (ei novelle og nokre handskrivne brev av Machiavelli), og samstundes få meg ein tur til Firenze. Alle skryt av den byen og eg har høyrd mykje, og ein tur hadde ikkje vore å forakta. Eg snakka med bibliotekaren, den alltid så hjelpsame Germana, om ho kunne ordna det slik at eg kunne få sleppa inn og sjå på manuskript-samlinga. Ho forfatta eit standardbrev med underskrift som det berre skulle vera å syna fram i skranken og så bar det rett inn i dei sjeldne dokumentars palass. Eg tenkte fyrst å ta ein dagstur: ein kan ta hurtigtog til Firenze frå Roma, Freccia Rossa heiter det (raud pil på norsk) og det tek 1,5 time kvar veg. Då går det jaggu fort; det vanlege toget tek nestan 4 timar. Hurtigtoget kostar dog 36 euro, det vanlege 17, og planen var å ta hurtig til Firenze og langsamt tilbake. Då kunne ein unngå å brenna alle stipendpengane på tog og samstundes få ein passeleg lang dag.
Så melde den gode ideen seg om eg ikkje heller skulle ta langsamt tog begge vegar og ta ei overnatting i Firenze på eit herberge. Slik kunne eg få mykje meir tid i byen til same pris, og tida hadde eg jo uansett. På ei norsk nettside fann eg ei dagsfersk nyheitssak om ei kåring som heiter "the Hoscars" - ei kåring av verdas beste herberge for 2008. På sjuande plass, 7. altså, låg Academy Hostel i Firenze. Eg sjekka ymse nettstader og fann ut at staden er heilt utsøkt på alle mogelege punkt, og prisen var 24 euro for ei seng på firemannsrom. Briljant. Eg venta litt med å bestilla for å bestemma meg for når eg skulle reise, men planen var i utgangspunktet torsdag til fredag. Då kunne eg sjå heile byen og alt mogeleg. Kanskje ta eit Machiavelli-maraton i byen og alt. Dette var måndag ettermiddag.
Eg kom heim utpå ettermiddagen måndag og laga meg ein dugeleg middag beståande av tortellini og ein utsøkt pastasaus på glas, etterfulgt av ein lett dessert servert i plast. Så slappa eg av og såg tv og følte at eg var rimelig mett. Eg la meg i halv 12-tida og las bok på senga som vanleg, og to minutt over midnatt ringte Henriette for å gratulera meg. Ja, korrekt: datoen var då tysdag 17. februar, og det er synonymt (for alle?) med bursdagen min. Hurra, hurra. Eg la meg til å sova etterpå.
Klokka kvart på 3 om natta, meiner eg å hugse, vakna eg opp fordi eg følte meg kvalm. Eg gjekk instinktivt ut på badet og gjekk litt fram og tilbake på golvet medan eg vart kvalmare og nokså svimmel, og før eg visste ordet av det stod eg med hovudet i vass-klossettet og spydde så tortelliniane og pastasausen bokstavleg tala spruta. Det er ufine detaljar, dette, men så var det faen så ufint å stå der å spy òg! Eg følte meg litt bedre men i dårleg humør etterpå, og eg hadde ein mistanke om at alle i leiligheita hadde vorte rivne ut av sømnen sin på ein særs ueffen måte. Eg la meg att og håpte det var noko eg hadde ete som ikkje kroppen min ville akseptere, men i 4-tida var eg i gang att med å kasta opp. Frå dette tidspunktet og fram til rundt 7 var eg i fast rute mellom porselenet og senga og sjølv om eg ikkje hadde meir å by på, var givarviljen til fordøyelsessystemet mitt storslagent (de skjønar). Eg halvsov til rundt 12, og så vakna eg av at eg var varm. Resten av døgnet er lite interessant, eg låg i senga og fraus og sveitta og følte eg hadde det verre i Roma enn jødane i Tyskland under krigen. På mobilen strauma gratulasjonsmeldingane inn, om ikkje anna. Eg åt ei heil banan i løpet av dette døgnet, og det var med makt.
Dagen etter var eg nokså tufs, men vesentleg betre. Eg åt ei banan til og to beger yoghurt dette døgnet. Eg hadde berre vatn med kolsyre, og det er ikkje lett å drikka med omgangssjuke. Til slutt stal eg ei stor flaske vanleg vatn hjå han eg deler rom med, og han aksepterte det med velvilje når han såg kor redusert eg var der eg låg og jamra. På kvelden såg eg litt fotball, så sjuk var eg, og eg la meg tidleg. Dagen etter det igjen, altså i går torsdag, var eg rimeleg ok att, så eg prøvde å få i meg mat for å kompensera for lite næringsinntak dei to føregåande døgna. Det gjekk berre delvis. Vatn var eg ute og kjøpte, og eg merka at italiensk trafikk, som kan vera slitsamt nok til vanleg, er grusomt i redusert tilstand. Eg la meg tidleg denne kvelden og, men i mykje betre form.
I dag har eg vore på instituttet att, etter tre dagars fråvær. Eg har ikkje vore på topp i dag heller, men no i kveld føler eg meg ganske normal att. Det går heilt fint å drikka kaffi og eta småkaker, og då kan eg vel seia at eg er i mål. I morgon er eg 101% att, ellers blir eg vond å ha med å gjera.
Om ein ser vekk frå det keisame med å vera sjuk i utlandet, er det verste med dette at eg måtte kansellera turen til Firenze. Eg vil ikkje reisa dit før eg veit at eg er tilbake i superform att, og eg rekk ikkje utføra det arbeidet eg skal her nede i tillegg til ein slik tur, sidan eg reiser kommande onsdag føremiddag, eg gidd ikkje stresse med det. Eg skulle eigentleg halda foredrag for alle på instituttet, uformelt lunsjseminar kallar dei det, på måndag, men sidan eg ikkje har fått gjort ein drit så langt fann me ut at det var greiast å avlysa det, så slepp eg å koma halvveges førebudd. No skal eg berre skriva ferdig nokre greier på oppgåva mi og kjøpa souvenirar og slappa av før eg reiser, og det får vera bra.
Eg får ellers vera veloppdregen nok til å takka for alle gratulasjonar på den store og pinefulle dagen min. Viss bursdagen min neste år vert like stusseleg, kan det fort bli den siste.
Så melde den gode ideen seg om eg ikkje heller skulle ta langsamt tog begge vegar og ta ei overnatting i Firenze på eit herberge. Slik kunne eg få mykje meir tid i byen til same pris, og tida hadde eg jo uansett. På ei norsk nettside fann eg ei dagsfersk nyheitssak om ei kåring som heiter "the Hoscars" - ei kåring av verdas beste herberge for 2008. På sjuande plass, 7. altså, låg Academy Hostel i Firenze. Eg sjekka ymse nettstader og fann ut at staden er heilt utsøkt på alle mogelege punkt, og prisen var 24 euro for ei seng på firemannsrom. Briljant. Eg venta litt med å bestilla for å bestemma meg for når eg skulle reise, men planen var i utgangspunktet torsdag til fredag. Då kunne eg sjå heile byen og alt mogeleg. Kanskje ta eit Machiavelli-maraton i byen og alt. Dette var måndag ettermiddag.
Eg kom heim utpå ettermiddagen måndag og laga meg ein dugeleg middag beståande av tortellini og ein utsøkt pastasaus på glas, etterfulgt av ein lett dessert servert i plast. Så slappa eg av og såg tv og følte at eg var rimelig mett. Eg la meg i halv 12-tida og las bok på senga som vanleg, og to minutt over midnatt ringte Henriette for å gratulera meg. Ja, korrekt: datoen var då tysdag 17. februar, og det er synonymt (for alle?) med bursdagen min. Hurra, hurra. Eg la meg til å sova etterpå.
Klokka kvart på 3 om natta, meiner eg å hugse, vakna eg opp fordi eg følte meg kvalm. Eg gjekk instinktivt ut på badet og gjekk litt fram og tilbake på golvet medan eg vart kvalmare og nokså svimmel, og før eg visste ordet av det stod eg med hovudet i vass-klossettet og spydde så tortelliniane og pastasausen bokstavleg tala spruta. Det er ufine detaljar, dette, men så var det faen så ufint å stå der å spy òg! Eg følte meg litt bedre men i dårleg humør etterpå, og eg hadde ein mistanke om at alle i leiligheita hadde vorte rivne ut av sømnen sin på ein særs ueffen måte. Eg la meg att og håpte det var noko eg hadde ete som ikkje kroppen min ville akseptere, men i 4-tida var eg i gang att med å kasta opp. Frå dette tidspunktet og fram til rundt 7 var eg i fast rute mellom porselenet og senga og sjølv om eg ikkje hadde meir å by på, var givarviljen til fordøyelsessystemet mitt storslagent (de skjønar). Eg halvsov til rundt 12, og så vakna eg av at eg var varm. Resten av døgnet er lite interessant, eg låg i senga og fraus og sveitta og følte eg hadde det verre i Roma enn jødane i Tyskland under krigen. På mobilen strauma gratulasjonsmeldingane inn, om ikkje anna. Eg åt ei heil banan i løpet av dette døgnet, og det var med makt.
Dagen etter var eg nokså tufs, men vesentleg betre. Eg åt ei banan til og to beger yoghurt dette døgnet. Eg hadde berre vatn med kolsyre, og det er ikkje lett å drikka med omgangssjuke. Til slutt stal eg ei stor flaske vanleg vatn hjå han eg deler rom med, og han aksepterte det med velvilje når han såg kor redusert eg var der eg låg og jamra. På kvelden såg eg litt fotball, så sjuk var eg, og eg la meg tidleg. Dagen etter det igjen, altså i går torsdag, var eg rimeleg ok att, så eg prøvde å få i meg mat for å kompensera for lite næringsinntak dei to føregåande døgna. Det gjekk berre delvis. Vatn var eg ute og kjøpte, og eg merka at italiensk trafikk, som kan vera slitsamt nok til vanleg, er grusomt i redusert tilstand. Eg la meg tidleg denne kvelden og, men i mykje betre form.
I dag har eg vore på instituttet att, etter tre dagars fråvær. Eg har ikkje vore på topp i dag heller, men no i kveld føler eg meg ganske normal att. Det går heilt fint å drikka kaffi og eta småkaker, og då kan eg vel seia at eg er i mål. I morgon er eg 101% att, ellers blir eg vond å ha med å gjera.
Om ein ser vekk frå det keisame med å vera sjuk i utlandet, er det verste med dette at eg måtte kansellera turen til Firenze. Eg vil ikkje reisa dit før eg veit at eg er tilbake i superform att, og eg rekk ikkje utføra det arbeidet eg skal her nede i tillegg til ein slik tur, sidan eg reiser kommande onsdag føremiddag, eg gidd ikkje stresse med det. Eg skulle eigentleg halda foredrag for alle på instituttet, uformelt lunsjseminar kallar dei det, på måndag, men sidan eg ikkje har fått gjort ein drit så langt fann me ut at det var greiast å avlysa det, så slepp eg å koma halvveges førebudd. No skal eg berre skriva ferdig nokre greier på oppgåva mi og kjøpa souvenirar og slappa av før eg reiser, og det får vera bra.
Eg får ellers vera veloppdregen nok til å takka for alle gratulasjonar på den store og pinefulle dagen min. Viss bursdagen min neste år vert like stusseleg, kan det fort bli den siste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar