Eg har fått beskjed om å retta opp i ei opplysning som eg trudde var rett men som viste seg å vera feil, nemleg at Hr. Wendelbo frå Danmark slett ikkje var prest. Han var kyrkjesangar. Eg veit ikkje heilt kva det skal bety, visst har kyrkja mange stillingar som verkar diffuse, men ein kan vel vitterligen ikkje livnære seg av å syngja i kyrkja! Litt hyggjeleg var det uansett å få greie på at eg faktisk har musikalske gener i denne sida av slekta og, sjølv om det er fint lite igjen her no. Ikkje kan eg syngja, og forresten har eg ikkje særleg mykje i kyrkjene å gjere heller.
I går, etter forelesning, tok eg og Frida-från-Svärige oss ein kaffi, samtidig som ho fekk velja og vraka i mine notat og utleverte papir. Ho manglar ein del av dei, det gjer til ein viss grad eg og, men ho ville kopiera det ho ikkje hadde. Null problem å kopiera her i byen, iallefall. Det er ein universitetsby, og derfor finn ein små kopi-butikkar omtrent over alt. Etterpå gjekk ho på ein internettkafè, og eg gjekk heimover men eg tok ein liten svingom innom fruktmarknaden for å kjøpa meg, ja nettopp, frukt. Det var tøft.
Klokka var då halv to, og klokka halv to ryddar alle fruktseljarane, og det er mange, bort bodane sine. Eg har lurt litt på kvifor dei gjer seg så tidlig og konkluderte med at dei står opp så tidleg for å gjera i stand alt at dei må heim og sova, og dette er jo Italia og her står jo nesten til og med ambulansane stille mellom kl. 13 og 15, sånn pluss minus. Eg fann ut at dei ikkje har lov til å selja frukt og grønt etter dette tidspunktet, av ein eller annan grunn. Måten eg fann ut det på var at eg gjekk med lommeboka stappande full av euros til ein bod som enno ikkje var heilt pakka vekk og ba om å få ein kilo sicilianske appelsinar og ein kilo bananer. Ho dama som nok var sjefen, sa at "det er for mange politifolk i omløp her. Gå borti vegen og vent der, så skal eg senda ein med varene dine". Og eg stilte meg opp i vegen, akkurat som når ein ventar på ekspressbussen når ein skal ta seg ein kveldstur på Øyri: ein står der og veit aldri kva ein ventar på, ei heller kor lenge. Men litt etter kom det faktisk ein fyr på min alder, som kasta misteinkjelege blikk til sida heile tida, med ein bærepose med frukt. Han gav den til meg, eg gav han ein 10 euro-seddel, og han gjekk på same måte og henta vekslepeng. 7 euro, altså kosta to kilo frukt 3 euro (25kr). Så gjekk eg heim med godset mitt og følte meg faen så tøff.
Appelsinene var litt surare enn dei eg åt sist, men til gjengjeld var det blodappelsiner og det er jo stas. No skal eg lesa, viss eg gidd. Det har blitt varmt igjen, og forferdeleg fuktig i lufta. Resultatet er at eg går og pesar som ein slags tosk i gatene her. Italienarane har på seg gensar enno.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar