I dag byrja det heile ganske ok, fordi eg klarte å stå opp i anstendig tid. Klokka 10 hadde eg kamma håret og alt. Frukosten er som regel stusseleg her og består av ferdig oppskåre brød som minnar mest om loff med mykje luft i med heilt kurant appelsinsyltetøy på. Og mjølk som går ut på dato i morgon. Så leste eg litt, og så gjekk eg og såg formel 1 på storskjerm i kinosalen, dog etter litt møe med å finna ut korleis og kvifor og alt det der med prosjektoren og kanalvalg og sånt. Det gjekk bra til slutt, eg fekk selskap av ein hyggjeleg tyskar. Eg var fast bestemt på at i dag skulle det bli mykje lesing, men så fekk eg melding frå Mattia som lurte på om eg ville vera med på ei messe her i byen, og det ville eg, sanneleg min hatt.

Messa held til i nokre svære bygningar som ligg like utanfor bymurane her i sentrum, og som er der eine og åleine for å huse messer. Denne som pågår no, rettare sagt 12. til 20 mai, er ei årlig messe med gratis inngang, og uhyre mykje stands (som det heiter). Dei forskjellige hallane, som er på eit par tusen kvadratmeter kvar, er delte inn i Hage- og gardsutstyr, Møblar og sånt til heimen, Mat, Turisme, Sikkerheit (politi, brannvesen og sånt), og eindel anna som eg ikkje hugsar. Alt fint fordelt på 140.000 kvadratmeter. Det vil seie ei av de største messene i Europa. Eg og Mattia gjekk over heile greia og det er ein bragd i seg sjølv, varmt som det var. Me haldt oss mest i mat-avdelinga, som eg må seie var imponerande svær og husa i hovudsak vin, pølser og anna kjøttmat, og ost, samt brødmat og snop og gudane veit. Her må eg ikkje gløyma å nevna alle oliven-bodane, som gladeleg baud på smaksprøver innanfor sine respektive sortement, som var skremmande store. Eg fann ut at blandt grøne oliven finst det både søte og salte, og sistnevnte var så salte at ikkje sauene hans Dagfinn ville ha sleika på dei eingong! Ellers vart det mykje oste-eting og pølser av diverse slag. Mattia er jo lokalkjent, så han forklarte meg mykje, og la ofte vekt på at "slikt finn ein ikkje i Noreg". Og det hadde han rett i. Enkelte ting er eg likevel glad for at eg ikkje finn i Noreg, som til dømes ein ost med små, levande mark inni. Eg skal vera bra svolten før eg set hol-tennene mine i ein slek.
No skal eg ta klesvaska mi og gå opp på rommet og lesa litt og så leggja meg.

Messa held til i nokre svære bygningar som ligg like utanfor bymurane her i sentrum, og som er der eine og åleine for å huse messer. Denne som pågår no, rettare sagt 12. til 20 mai, er ei årlig messe med gratis inngang, og uhyre mykje stands (som det heiter). Dei forskjellige hallane, som er på eit par tusen kvadratmeter kvar, er delte inn i Hage- og gardsutstyr, Møblar og sånt til heimen, Mat, Turisme, Sikkerheit (politi, brannvesen og sånt), og eindel anna som eg ikkje hugsar. Alt fint fordelt på 140.000 kvadratmeter. Det vil seie ei av de største messene i Europa. Eg og Mattia gjekk over heile greia og det er ein bragd i seg sjølv, varmt som det var. Me haldt oss mest i mat-avdelinga, som eg må seie var imponerande svær og husa i hovudsak vin, pølser og anna kjøttmat, og ost, samt brødmat og snop og gudane veit. Her må eg ikkje gløyma å nevna alle oliven-bodane, som gladeleg baud på smaksprøver innanfor sine respektive sortement, som var skremmande store. Eg fann ut at blandt grøne oliven finst det både søte og salte, og sistnevnte var så salte at ikkje sauene hans Dagfinn ville ha sleika på dei eingong! Ellers vart det mykje oste-eting og pølser av diverse slag. Mattia er jo lokalkjent, så han forklarte meg mykje, og la ofte vekt på at "slikt finn ein ikkje i Noreg". Og det hadde han rett i. Enkelte ting er eg likevel glad for at eg ikkje finn i Noreg, som til dømes ein ost med små, levande mark inni. Eg skal vera bra svolten før eg set hol-tennene mine i ein slek.
No skal eg ta klesvaska mi og gå opp på rommet og lesa litt og så leggja meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar