27 mai, 2007

Torevêr

Dette fascinerande vêr-fenomenet er ikkje noko ein er bortskjemd med i Lærdal. I Bergen hender det av og til, men det er liksom ikkje så mykje å snakka om. I går kom det ei skikkeleg byge over her, og trass i at eg som sagt ikkje er bortskjemd med slikt så tør eg påstå at det var det drøyaste uveret av denne sorten eg har vore ute for.

Eg sat nemleg eigentleg og leste litt etter å ha sett formel 1-kvalifisering i kinosalen, og la merke til ein lyd som mest minna om fly som sirkla over byen. Altså ei langsam rulling som aldri tok pause. Det var faktisk uvêr, det! Eg fekk ikkje lese så mykje fordi det var litt trykkande og slikt, og eg var generelt umotivert og lei og, så eg gjekk på rommet og sette meg til for å ete ei banan. Eg merka meg at rumlinga vart kraftigare og kraftigare, og så byrja blinkinga i det fjerne og, og etterkvart vart det ganske høg lyd. Så byrja lyna å herja. I hovudsak raude lyn, ikkje slike kvite eg har sett i Bergen og for å sjå dei måtte eg etterkvart sjå meir eller mindre beint opp. Det lot seg ikkje gjere så lenge sidan det kom ei regnbyge som minna om perioden september-desember i Bergen i fjor. Og så vart det gradvis verre og verre, og så vart det enno verre. Når eit dugeleg lyn slo til gjekk det berre eit sekund eller to før det buldra så kraftig at eg kjente at golvet vibrerte. Talet lyn var og imponerande for det blinka heile tida, omtrent som på eit diskotek. Dette heldt på i over tre timar, og då var eg lei. Eg trur det var ganske lokalt, for det stod ikkje eit ord om det i vêrmeldinga på internett. I dag derimot er det faktisk meldt torebyger heile dagen, så me får sjå. Spanande altså.

Om de som les dette sit igjen med eit inntrykk av at det ikkje skjer så fordømrade mykje her, så har det ikkje tolka feil. I dag skal eg sjå formel 1-løp og lese, ete, lese meir, og til slutt leggja meg.

Ingen kommentarer: